Sider i nettverket: www.ovn1.info - www.peis1.info - www.strom1.info - www.fyring1.info - www.varmepump1.info - www.energiring1.info
Home
Plassering
Ildsted
Sjekkliste ved anskaffelse av ildsted
Beregning av varmebehovet
Effekt og virkningsgrad
Vedtips
Pipe
Nyttige tips

Ildsted
Er din peis/ovn godkjent? Feieren er kvalifisert kontrollør og kan godkjenne nye og eksisterende peiser, ovner med mer. I så fall utstedes dokumenter som bekrefter godkjennelsen. Brannvesenet/bygningsavdelingen i kommunen får kopi av denne. Dokumenter oppbevares hos feier i 10 år. Meldeplikt på ildsteder! I følge lov om brann og eksplosjonsvern med forskrifter skal nytt ildsted og vesentlige endringer av fyringsanlegget godkjennes av kvalifisert kontrollør og meldes til kommunen/feiervesenet. For adresse til oss der du bor se i kontakter. Meldeskjema kan du laste ned her. NB: Husk å bruk kvalifisert kontrollør. Skal du montere Ildsted? Montering av ildsted er fritatt fra søknadsplikten, men man må sørge for at man har en kvalifisert kontrollør samt å melde det til feiervesenet. Monteringen kan man gjøre selv. Vi anbefaler bruk av murer/fagmann. Mer om regler for ildsteder finner du her. Fungere ikke ildstedet? Kommer røyken inn i rommet når du fyrer? * Den vanligste årsaken til at et ildsted ikke fungere er at det er mangle på forbrenningsluft. Prøv dette ved å sett opp et vindu eller en dør i nærheten. Skulle da ildstedet trekke bra bør man sette inn en ventil i veggen, slik at ildstedet får nok luft. Husk også at kjøkkenvifter, ventilasjonssystemer osv er med på å "stjele" luft fra ildstedet. Disse bør være avslått når man fyrer. * Andre årsaker kan være at skorsteinen er for kort, eller at en eller flere av sidene står "ute" på veggen. Dette kan skape vanskelige trekkforhold ved kaldt vær. Ta kontakt med oss dersom du vil ha hjelp til å løse disse problemene. Fyr riktig!! En forutsetning for at ildsedet skal fungere er at det ikke er fult av sot. Husk derfor å rense ildstedet regelmessig og husk å fyr riktig for å unngå store sotmengder, pipebrann, og unngå å skade miljøet. Tips om riktig fyring her. Send e-post til webmaster om spørsmål eller kommentarer til dette Web-området. VEDFYRING Riktig vedfyring gjør at du unngår pipebrann eller skader på skorsteinen. Riktig fyring er dessuten både mer miljøvennlig og økonomisk! Velger du riktig vedsort, får du også mest varme for pengene. Opptenning av ovner og peis Når både ovnen (og pipa) er avkjølt, er det viktig at opptenningen skjer gradvis. Selv om rommet er iskaldt, er det viktig å ikke la seg friste til "sprengfyring". Enøk-brosjyren "Effektiv vedfyring" (se nederst) anbefaler følgende teknikk ved vedfyring: Legg to større vedkubber på hver side i ovnen, med tynnere opptenningsved på tvers over disse. Sammenkrøllet avispapir og evt. fyringsbrikett legges mellom kubbene. Ikke bruk for mye papir! Er trekken god, vil den slokke fyrstikken. Du kan unngå dette ved å la fyrstikken brenne litt før du stikker den inn, eller tenne på et avispapir rett innenfor åpningen, som skyves eller legges innover når det har tatt fyr. Poenget ved oppfyring (uansett metode) er at det skal komme til luft, pakk derfor ikke ved og papir for tett sammen. Ukebladpapir og annet glanset papir brenner dårligere, og egner seg ikke til oppfyring (det bør heller resirkuleres). Bruk aldri tennveske, rødsprit eller andre brennbare væsker som hjelpemidler. Er veden vanskelig å få fyr på, anbefales små opptenningsbriketter (se foto) sammen med litt avispapir; du trenger bare en brikett pr. oppfyring. Du kan selvsagt også bruke bark og mindre vedbiter til oppfyring. Riktig fyring Veden skal være tørr! Du kan se om den er tørr ved bl.a å se etter sprekker. Tørr ved gir to til tre ganger så mye varme som fuktig eller rå ved. Du får også mindre sot i både skorsteinen og ildstedet, og tørr ved er også mest miljøvennlig. Se etter at trekkventilen er åpen når du fyrer opp, når du har god varme i ovnen kan du justere trekken ned så veden brenner med rolige flammer. La veden brenne helt ned til det er igjen en haug med glør før du legger på mer ved. Skru da opp trekkventilen noe når du legger inn ny ved slik at den lett tar fyr fra glørne. Ikke legg inn mange vedkubber på en gang, og skru igjen ventilen når du legger deg. Riktig vedfyring = tørr ved og nok lufttilførsel til å gi god forbrenning. Det gir både god utnyttelse av varmen i veden (virkningsgrad på 65-70%) og minimalt med utslipp av forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden faktisk bli redusert til det halve! (kilde: Enøk) Det blir mye forurensing når man sprengfyrer med store mengder ved og ventilene er skrudd nesten helt igjen. Denne typen sprengfyring eller rundfyring som det også kalles, gjør at det dannes sot i skorsteinen. Soten kan antenne og gi pipebrann, som igjen kan skade skorsteinen (sprekkdannelse) og i verste fall gi brann i huset. Fyres det kraftig på en stor ovn eller i peisen, kan det bli for store påkjenninger på skorsteinen; vanlige elementpiper skal tåle 500 grader i korte perioder. Uriktig fyring kan gi røykgasstemperaturer på 600-800 grader eller mer. Bruker du eldre etasjeovner i jern som ikke har ekstra veggplater eller ildfast masse innvendig, risikerer du også at de tynne veggene i fyringsrommet kan sprekke. DSB kan fortelle at i 2003 var det 3200 pipebranner hvor brannvernet var engasjert, av dem kom 65 ut av kontroll og spredte seg til bygningen. Fyring krever luft Sjekk at lufteventiler i boligen er åpne, slik at det kommer til frisk luft. Hvis det kommer røyk i rommet mens du fyrer på peisen, forsøk å åpne et vindu. Forsvinner røyken er det et tegn på at du bør sørge for flere ventiler i boligen. Riktig vedfyring gjør at du unngår pipebrann eller skader på skorsteinen. Vi gir deg tips til å unngå pipebrann og hva du kan gjøre hvis det tar fyr i pipa. DSB (Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap) kan fortelle at i 2003 var det 3200 pipebranner hvor brannvernet var engasjert, av dem kom 65 ut av kontroll og spredte seg til bygningen. I tillegg kommer de 118 brannene i fritidsboliger de siste årene, der 70% var overtent eller nedbrent da brannvesenet ankom. Flesteparten av disse brannene skyldes ulike former for bar ild; først og fremst fyring og behandling av aske. Hva er pipebrann? Sprengfyring/rundfyring er når man fyrer med store mengder ved og ventilene er skrudd nesten helt igjen. Denne typen sprengfyring eller rundfyring som det også kalles, gjør at det dannes sot i skorsteinen p.g.a mangelfull forbrenning. Det blir spesielt mye sot hvis veden er fuktig. Soten (avfallsstoffene) kan antenne og gi pipebrann, som igjen kan skade skorsteinen (sprekkdannelse) og i verste fall gi brann i selve huset. Brannen oppstår ved at flammer fra ildstedet eller den høye temperaturen antenner soten. Beksot er faktisk så lettantennelig at det skal ikke mer enn 100 grader til (avhengig av fuktmengde) før du risikerer antenning, ifølge Pipeeksperten. Dersom en slik brann oppstår, kan den utvikle temperaturer opptil 1300 - 1400°C. Sot som skaper problemer kan oppstå raskere enn du tror. - Selv årlig feiing kan bli for lite om folk fyrer feil. På bare en måneds tid kan det bygge seg opp nok sot og bek til å starte en pipebrann, sier inspektør Rikard Gundersen i feiervesenet i Stavanger til Dagbladet. Lær riktig fyring her! Forebygging/tiltak: Riktig fyring, jevn feiing av pipa og sikkerhetsprodukter som røykvarsler, husbrannslange og pulverapparat er gode tiltak som gjør at du kan unngå pipebrann og brannutvikling i huset. Hva gjør du når det brenner i pipa? 1. Få alle ut av huset. 2. Ring brannvesenet (110). 3. Begrens skaden. Skadebegrensning: Oppdager du sotbrann, steng straks alle ovnsventiler og luker som fører til skorsteinen. Vær spesielt oppmerksom på peisspjeld – spjeldet må selvsagt ikke stenges hvis det fyres i peisen. Hold godt øye med loft og kjeller. Vær oppmerksom på eventuell røykutvikling ved etasjeskillene og andre steder der treverk og annet brennbart materiale kommer inn til skorsteinen. Lukk dører, vinduer og lufteventiler i rommet. Slokkingen bør du overlate til brannvesenet. Ring 110. Er det langt til nærmeste brannvesen, kan du prøve å slokke med et pulverapparat. Åpne sotluka i bunnen av skorsteinen forsiktig og styr slangen fra apparatet inn i skorsteinen. Trykk inn utløseren. Lukk igjen luka. Du kan også bruke husbrannslange eller hageslange til å kjøle ned omkringliggende trekonstruksjon slik at disse ikke antennes. Ikke prøv å kjøle ned selve pipa med vann, den kan sprekke! Etter brannen Etter brannen må skorsteinen kontrolleres av brann- og feiervesenet. Det er viktig at feiervesenet får kontrollert om skorstein er skadet, hvilket den ofte er. Typisk skade etter pipebrann, er at innerforingen i skorsteinen er sprekt, ifølge Pipe eksperten. Dette selvfølgelig på grunn av de høye temperaturene. Forsikringsselskapet ditt bør også varsles. Skader forårsaket av pipebrann, dekkes vanligvis av husforsikringen.
 
siden er laget av www.kjappenettsider.info